Artikkelen stiller spørsmålet om det finnes påvirkning fra latinsk cursusrytmikk i norrøne tekster, og drøfter metodiske problemer i tilknytning til hvordan dette kan påvises. Moderne forskning, særlig Tore Jansons avhandling fra 1975, har vist at det finnes ulike europeiske cursustradisjoner, noe som gjør at en avgrensning av cursusbegrepet til de tre klassiske kadensene planus, velox og tardus blir problematisk som metodisk utgangspunkt. Artikkelen diskuterer seg fram til en metode som kan vise hvorvidt distribusjonen av rytmetyper i periode- og kolonkadenser er bevisst eller ikke og som samtidig fanger opp ulike prinsipper for distribusjonen. Denne metoden demonstreres så på et utvalg norrøne tekster. I konklusjonen blir det fastslått at ulike cursustradisjoner har satt spor også i norrøn litteratur og at cursus først og fremst er knyttet til høystil.